Nepal

Radiation protection in medical health care

Jeg så to turister i går!

De satt etter den støvete landeveien mellom Banepa og Panauti. De så slitne ut i varmen og jeg vet ikke hvor de skulle, men jeg var glad at jeg satt inne i en bil med egen sjåfør. Det var varmt i bilen også, men endog…

Det kjennes som at vi er turister intill videre. Bare resturangmiddager og seightseing på dagene. Festivalen pågår fremdeles og vi begynner derfor ikke på jobb før onsdag. Det er siste dagen av festivalen, så det blir sannsynligvis bare noe timer på jobb.

Vishnu

Vishnu statu

I dag leide vi en sjåfør hele dagen. Gokulp hentet oss hjemme og turen gikk østover. Fantastisk å slippe all eksos i Kathmandu. Første stopp var Vishnu statuen nær Banepa som er 45 meter høy. Den ble oppført for et år siden og er på et fredelig sted på en liten fjelltopp (eller kanskje litt mer hill her i Nepal). Imponerende sted, vakker utsikt, lite folk og frisk luft. Turistsesongen har jo ikke begynt ennå. Vishnu er jo som alle vet (jeg også nå) moren til Ganesh, elefantguden. Turen gikk videre gjennom wild west byen Banepa og videre mot Panauti. Panauti har et svært gammelt tempel som fikk FNs verdensarv status i fjor. Vi var de eneste besøkende og ble godt mottat og guidet av bestyreren. Nepal har forøvrig 10 steder som har verdensarvstatus. Vi måtte skrive navn i en besøksbok (var en helt blank side) og de insisterte også på at vi måtte komme med forslag til forbedringer for museet. Vi hadde ikke noen kjappe enkle løsninger der og da, så den kolonnen forble dessverre tom. Deretter kjørte vi til Dhulikhel, som ligger på en “hill” med en fantastisk utsyn over Himalaya. Lunchen ble inntatt på en terasse med utsikt over Himalaya. Dit må vi ta med gjester, eller kanskje heller til Nagarkot som ligger noe nærmere Himalaya?

Turen gikk veldig bra. Sjåføren kjørte så trygt som man kan forvente i denne kaotiske trafikken. Hele trafikkbildet preges av noen form for slalomkjøring, så det er ikke noen aktivitet for dem som lett blir bilsyke. Alle kjøretøy kjører slalom hele tiden. Mest beroende på det innebygde behovet til å kjøre forbi bilen eller motorsykkelen som er foran. Det er det hele kjøringen går ut på – å komme seg forbi! Kjøring uten et veI fungerende horn er ikke mulig. Da må man bare bli hjemme! I blandt kommer det to biler + en motorsykkel i bredde i motsatt retning, men i siste liten så tar noen en slalomsving og stryker såvidt forbi høyre fremskjerm. Ja, det er venstre trafikk her. Er det det ku i tillegg i bredde, så er utgangen uviss. Vi slapp imidlertid dette i dag! All trafikk skjer med den største ro. Ikke noen banninger, gestikuleringer eller skriking, som man hadde funnet syd i Europa. Her gjelder det å beholde roen og ikke miste ansiktet! En liten bevegelse med hodet eller hånden kan fortelle hva man vil. Uansett var det en billig fornøyelse, i hvert fall hvis man tar i betraktning at det er vår første uke her. Med tiden vil vi nok skalere oss ned på Nepalsk prisnivå, og protestere (uten å tape ansiktet) hvis det koster 2 kroner mer enn hva det pleier. 350 NOKs for sjåfør, bil og bensin for en hel dag er helt greit!

Busstasjonen i Dhulikhel

I morgen skal vi på jobb. Det skal bli spennende. Vet ikke hvilken tid, men det kommer å ordne seg. Shanta og Ganesh (ikke elefantguden), våre kontakter her, er svært opptatt av at vi skal trives. De har ringt og sendt SMSer flre ganger i går for å spørre om vi har det bra  Jeg tror ikke at vi kommer å forsove oss på onsdag! Her våkner vi ikke med hanen, men med nabobikja og biltrafikken, og de starter tidlig!


Leave a Reply