Nepal

Radiation protection in medical health care

De første dagene på jobb

Vi var vel forberedt på hva som kunne komme! Det er 4 røntgenlabber, 16 MSCT, mammolab, en åpen 0,3 Tesla MR og noen ultralydsapparater på avdelingen. Det eneste gjennomlysningslabbet kan ikke eksponere, så der blir det kun gjennomlysning uten noen dokumentasjon. På et av labbene bruker man en mobil c-bue for fotografering. Utstyret er en blandning av 70-talls generatorer og noen få som kun er noen år gamle. Ikke noen ting i mellom, f.eks. en generator som er 10 år gammel. På den lille ultralydslabben er det fire ultralydsapparater. Trangt som juling, men man undersøker ca. 250 pasienter per dag der. Heldigvis har man kommet vekk fra film-folie, og bruker kun CR unntatt ved mammografi. Det er ofte fremkallingen som er problemet i slike land.

Vi har fått et eget kontor! Vi kunne velge mellom et rom som var en del av et kjølerom til MR’n og et som låg to minutter unna på campusen. På det første var det svalt og deilig, men det blåste nokså friskt fra viften. Ikke snakk om å ha noen løse papirer på bordet der! Vi valgte det andre. Det er stort (ca. 20 m2) og gir sannsynligvis litt mer ro. Det kommer dog å bli kallt der til vinteren, spesielt hvis de ikke klarer å ordne så at vinduene går å stenge. Spenningen steg noe da IT gutta hadde vært å ordnet med internet. Jeg ville redigere en fil på den stasjonære PCn, å kopierte over file vha en minnepinne. Når jeg tok tilbake pinnen inn i laptopen, skrek den med en gang! En Trojan prøvde seg på laptopen, men ble umiddelbart slått i hjel. Det var en skikkelig stygg orm også! IT gutta kom etterhvert og fant ut at de skulle reformatere PCn. Mandag får vi den kanskje?

På sykehuset ser det kaotisk ut. Hunder som ligger å sover litt her og der. Sykehuset åpner klokken 9! Fra tidlig om morgonen begynner pasientene å køe for å få en kølapp! Deretter kan de gå videre til den poliklinikken de skal til for å køe videre, hvis det er slik jeg har skjønt det. De kan betale ekstrapenger for å få bestilt time hos en gitt lege. Hvis de f.eks. skal på CT og skal ha kontrast, må en slekting gå ut på gata for å kjøpe dette i et av de mange Pharmacies som ligger der. Når undersøkelsen er gjort kan pasienten forlate sykehuset med alle sine slektinger. Imidlertid må de komme tilbake neste dag for å hente svaret på undersøkelsen. Dette gjøres i spesielle skranker med lange køer, men jeg er usikker på om de må ha en kølapp for å køe der også?

Arbeidsdagen starter kl. 9, og vi er bedt om å ikke komme før det. Kl. 16 er det slutt. Mellom 13 og 14 er det lunch. Da går vi ut en gjeng å spiser curry med naan på noen restaurang. Foreløbig har vi ikke klart å få betale maten vår. Det er det alltid noen annen som insisterer på å gjøre det. Vår dag kommer sikkert! I går spiste jeg og Jorunn Dal (bønner) og mixed grønnsaker i curry samt mengder med naan og to brus. Nei, ikke Jorunn Dal men min kone! Dette kostet 17 kr for begge. På fredager jobbes det til kl. 13, men på søndag er det på jobb i gjen. Søndagen er mandag for dem, dvs. de jobber 6-dagers uke. Vi følger imidlertid norsk arbeidslov, og kan velge om vi vil være fri på fredagen eller søndagen. Dette kan vi nok ta litt på sparken, men vi velger foreløbig å være fri på søndagen. Etter kl. 13 på fredager er det fritt frem for oss å bruke labbene.

Jobbmessig så kommer vi å begynne med et mammografiprosjekt. Det er flere grunner til det. For det første kan vi gjøre en grundig og bra jobb der, og fagfeltet er smalt. I tillegg er det kun tre jenter som tar bilder der. Det gjør at det er lettere å opparbeide fortroende for det vi skal gjøre. I tillegg virker det som om det ikke er noen som har spesiell kompetanse på mammografi der.

Trafikkbildet er litt spesielt i Kathmandu. Kaotisk og et skikkelig lurveleven med tuting fra kl. 6 på morgonen, På gaten utenfor sykehuset har de imidlertid satt opp skilter med tuting forbudt!

 


Leave a Reply