Nepal

Radiation protection in medical health care

Malai pani sanchhai chha!

Jada, jeg har det bra, men det går litt tregt med å lære seg Nepalsk.

Oj, vi  har fått en invitasjon til et Nepalsk bryllup! Det var broren til en kollega som skulle gifte seg. Invitasjonskortet fikk vi på en onsdag og bryllupet var neste mandag og tirsdag. Akkurat… to dager! I Norge hadde man nok vært nødt å sende kortet flere måneder i forveien, men det trengs ikke her. Noen dager i forveien er mer enn nok! Hjemme er jeg pinlig avhengig av min kalender på mobilen og at den er synket mot Outlook. Eneste gangen jeg har brukt kalenderen her i Nepal, var da jeg skulle notere flytidene til Dubai! Det forteller litt om hverdagslivet og samfunnet her :-)

 

Mandagen kom og vi stilte finkledde, sammen med 30-40 andre, i brudgommens hjem litt før klokken 9 på morgonen. En orkester (Field band som Maria hadde kalt det) på 11 mann var oppstilt, å de begynte straks å spille. Det var litt morsomt å se på, de spilte mer vesterlandsk musikk. Mindte litt om den begravelsesmarsjen i New Orleanse som er med i en James Bond film. Men kanskje også litt om de skramleorkestene man kan høre på morgonen på 17. mai! Sjefen spilte klarinett og de andre klemte til for allt de hadde i refrengen. Jeg misstenker at han til tider ble litt irritert på sine til dels umusikalske venner. Minstemann (hadde sikkert blitt kalt rævedilter i Bergen) spilte kastanjetter i alt for store skor.

 

Det ble servet snacks, mat og drikke og vi ble der frem til 12 tiden. Vi fikk en tikka blandet med ris i pannen og en pose med nøtter og søtsaker før vi forlot hjemmet. Orkesteret stilte opp på gaten med alle gjester bak seg. Deretter gikk vi i et langt tog rundt hele bydelen til full musikk. Deretter gikk det tilbake til huset med videre transport til brudens hjem. I brudens bydel gikk vi pånytt i et langt tog med korpset fremst. Brudens slekt hadde leid et lokal, der vi ble traktert med mer snacks og drikke. Orkesteret spilte selvfølgelig også, og det begynte å kjennes i hodet. Klarinett… dunk-dunk-dunk åsså noen sekunder med blås fra fire horn. Deretter klarinett… dunk-dunk-dunk igjen.

 

Bruden satt inne i lokalet omgitt av en skokk med nære venninner, brudgommen satt utenfor med  sine venner. Hun kikkett hele tiden ned i gulvet og så akkurat så skamfull ut som de skal gjøre når det er et arrangert giftemål. Lunch ble servert og deretter begynte sermoniene. En prest i ulltrøjje ankom bak på en motorsykkel. Det var mye hokus-pokus med slenging av ris i alle hold og kanter, ofring av frukter og annet og telling av nøtter. Det var i alle fall det som det så ut som. Bruden fikk nøtter i hendene som hun siden la i en bolle som en veninne la til siden. Ulike røkelser ble tent og vann farget med rødt pulver ble også slengt omkring. Mot slutten da hennes foreldrer også deltok i sermonien begynte hun å grine. Skikkelig hulking! Jeg kan skjønne det! Hun skal gifte seg med en kar hun bare har møtt en gang. Hun skal flytte hjemmefra og inn i en ny familie, der det er en annen sjef. Dvs hun skal flytte inn til brudgommen som bor med sin mor, bror, brorens kone og deres datter. Vigselen drog ut i tid. men til slutt kunne bruden føres hjem i den pyntede bilen fulgt av en lang kortesje med biler og motorsykler. Vel tilbake igjen var det mørkt og orkesteret begynte å spille ute på gaten med alle naboer tilstede. Kvinnene i brudgommens slekt, som ikke hadde vært med til brudens hjem, danset på gaten for å vise at de var glade for at bruden hadde ankommet. Mer sermonier samt snacks, mat og drikke ble fortært før vi drog hjem kl. 20, 11 timer etter at vi kom dit, med magen full av god mat, nepalsk whisky og hode fylt av mye nye inntrykk

 

Alt dette var bare første dagen. Klokken 10 neste formiddag var vi invitert til lunch med nærmeste slekt og venner. Ja, vi ble oppgradert til den ærefulle statusen “close friends” så vi kunne bli med. Dette var brudens slekt sin dag. Hele brudens slekt kom for å se at det gikk bra med bruden. I tillegg hadde de med mat, frukt og mye annet. Mye sermonier da også, men brudgummens med slekt var her bare statister, også oss. Mer whisky og snacks. Gledelig var det å se at bruden smilte! Etter tre timer bar det hjem i gjen for å skifte klær å puste ut litt. Klokken fem ble vi hentet igjen til det store bryllupspartyet. 670 inviterte  gjester i et stort festlokale. Flott opplegg! Bruden og brudgummen satt i kongestoler og mottok presanger. Siden vi var invitert av brudgommens familie så hadde vi kun med en presang til bruden. Jorunn kommenterte til en Nepalesisk dame at det var hyggelig at bruden ikke gråt noe mer. Da fikk hun til svar “vi alle grått i våre bryllup”. Mye folk og hyggelig stemning, hjem kl. 21.

 

Mandagen og tirsdagen kan oppsummeres med mye mat, underholdning, nye hyggelige venner, en fantastisk kulturell opplevelse og ikke minst to litt uvanlige arbeidsdager!

 

BTW… Synd at vi var så opptatt disse dagene og at vi ikke kunne rydde plass i kalenderen for å treffe Håkon her i Nepal :-(


Leave a Reply